Dåp
Generelt om dåp
Til lykke med den nyfødte! Det er en stor begivenhet å stå med et nyfødt barn i armene. En fylles med takknemlighet og glede, men en kan også oppleve bekymringer og usikkerhet. Hva vil framtiden bringe? Hvordan kan jeg best fylle foreldrerollen og gjøre det beste for barnet? En ting er i alle fall sikkert: du kommer til å foreta mange valg for barnet i årene som kommer i tro på at dette er det beste for barnet. Et av valgene som kanskje opptar deg akkurat nå er om barnet skal døpes.
Dåpen er for mange en viktig markering og feiring av barnet som er kommet inn i familien. Noen går inn i denne tradisjonen uten å diskutere det noe videre. For andre kan dette være et viktig valg å ta stilling til.
Dåpen er full av symbolikk og har mange forskjellige aspekter. Dåpen er også et sakrament. Den norske kirke har to sakrament: Dåp og nattverd. Et sakrament er noe annerledes enn de andre tingene vi gjør i kirken og i gudstjenesten, fordi vi handler etter befaling av Jesus. Jesus har sagt at vi skal døpe og fortelle om ham, og han har bedt oss om å dele brødet og vinen til minne om ham. Et sakrament er en hellig handling hvor vi tror at Gud handler med oss. I sakramentet får vi lov til å tro at det skjer noe mer enn det øyet kan se.
Jesus sier at vi må bli som små barn for å kunne komme inn i Guds rike. Når vi blir eldre kan vi begynne å sette spørsmålstegn ved troen, men barnet har evnen til å akseptere. Det har lettere for å tro på det umulige, noe som kan være et kjennetegn på tro. Det er mange ting vi aldri kan forstå, og derfor kan vi bare forholde oss til tro og håp.
Påmelding til dåp
- Om du ønsker døpe barnet i Selbu menighet:
Ta kontakt med menighetskontoret (Kirkestua) for å avtale tidspunkt for dåp. I gudstjenestelista kan du finne ut hvilken søndag som passer deg best.
- Fyll ut skjema for dåp. Påmeldingsskjemaet kan sendes pr. post, fax eller e-post, så lenge det følger med en kopi av fødselsattesten (som du har fått fra folkeregisteret).
- Sett av torsdagen (kl. 18.00 på Kirkestua) før dåpen. Denne dagen har vi felles samlinger for foreldre til dåpsbarna som skal døpes søndagen.
Om du ønsker å døpe barnet et annet sted enn i Selbu menighet:
- Avklar først tidspunkt for dåp med det stedet der du ønsker å ha dåpen. Hvis du vil finne ut adressen til menigheten der dåpen skal skje kan du bruke søkefeltet på forsiden til www.kirken.no.
- Ta så kontakt med menighetskontoret i Selbu (Kirkestua) eller fyll ut skjema for dåp. Påmeldingsskjemaet kan sendes pr. post, fax eller e-post, så lenge det følger med en kopi av fødselsattesten (som du har fått fra folkeregisteret). Vi vil sørge for å sende papirene dit dåpen skal skje.
- Kirkestua vil ta kontakt med deg for å avtale tid og sted for dåpssamtale.
Å velge faddere
Det sies at dåpsbarnet skal ha minst 2 maks 6 faddere. Mange har tradisjon for å velge barnets onkler og tanter eller annen familie. Dette kan absolutt være en god idé. De kan da være med å fortelle barnet om barnets røtter og historie. Det kan også være fint å velge venner som foreldrene ønsker at barnet kan ha kontakt med resten av livet. Familie er jo der uansett, så det å velge faddere blant venner kan man se på som en mulighet til å utvide kretsen av spesielle personer for barnet.
Hvem kan være fadder?
Fadderen må være over 15 år, tilhøre Den norske kirke eller annet kristent trossamfunn som ikke forkaster barnedåp.
Gudmor/gudfar
En gudmor/gudfar er den av fadderne som eventuelt bærer barnet til dåpen. Mange opplever det som en ærefull og sterk opplevelse å få bære barnet til dåpen. Det er valgfritt om man ønsker å ha en gudmor/gudfar. Foreldrene kan også selv bære barnet til dåpen.
Fadderoppgaven
Faddere lover å være med å være tilstede for barnet når det vokser opp. Være med å be for barnet, fortelle og snakke med det om Gud og legge til rette for at barnet kan komme til nattverd og høre om Gud. På denne måten er faddere med å utgjøre en ressurs for barnet. Faddere er derimot ikke pålagt noe ansvar dersom det skulle skje foreldrene til dåpsbarnet noe.
Ulike forventninger til fadderrollen
Det varierer hvor mye faddere velger å engasjere seg. Noen faddere bor dessuten et stykke unna fadderbarnet sitt. Det er kanskje derfor en god idé at foreldre og faddere snakker sammen om hvilke forventninger man har til oppgaven. Les mer om det å være fadder .
Dåpens symboler
Dåpsvannet symboliserer blant annet fostervannet. Det er i dåpen at den nye fødsel skjer. Vi blir født inn i himmelriket og blir medlemmer at den troende menighet og borgere av himmelriket. Dåpsvannet symboliserer også syndefloden og dødehavet som Moses og Israelsfolket gikk gjennom. Vi blir berget gjennom dette så samme måte som Moses og Israelsfolket ble det gjennom Rødehavet da de flyktet fra Farao og egypterne. Og fortellingen om Noah i arken som ble berget og Gud som skapte en ny og ren verden og alt ondt ble fjernet kan også brukes som bilde på dåpen. Vannet er også et bilde på døden. Jesus overvandt døden etter tre dager i dødsriket, og den seier blir oss tildel gjennom dåpen.
Korstegnet blir tegnet over den som skal døpes. Dette for å vise hvem man hører til. Og hvem som beskytter. Tilhørighet er viktig. Og i det gamle Roma ble alle soldater tegnet med keiserens tegn før de gikk ut i krigen slik at de skulle vise hvem de kjempet for.
Vi døper i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Og vi øser med vannet 3 ganger. Dette henspeiler på Jesus som var død i 3 dager. Vi dør hans død i dåpen og hans død blir vår, så oppstår vi til et nytt liv hvor synden er fjernet for Guds øyne. Vi går ned i døden og opp til livet – det evige livet.
Dåpskjolen er ofte hvit. Hvitfargen symboliserer renhet. Den er lang - et symbol på at vi kan vokse i troen (jfr. hvite konfirmantkapper og prestekjolen).
Dåpsluen symboliserer "troens hjelm" – et symbol for at barnet er beskyttet av Gud.
Dåpslyset – Vi deler ut et dåpslys under dåpen. Dåpslyset blir tent av det store Kristuslyset i kirken. Lys symboliserer Guds nærvær. Jesus sa om seg selv at han er verdens lys. Han sa også at han er med oss alle dager inntil verdens ende. Dåpslyset som barnet ditt får, er et symbol på at dette også gjelder for ditt barn. Jesus vil være lys i våre liv alltid. Han er med og lyser opp der hvor vi er. Dåpslyset kan brenne på gavebordet på dåpsdagen, men det kan også få plass på matbordet på en årlig markering av dåpsdagen. Hvis lyset blir utbrent kan man lage et selv, eller kjøpe et for en billig penge via for eksempel
Markering av dåpsdagen
Årlig markering av dåpsdagen kan være en hyggelig tradisjon å ha. Dåpsdagen kan feires enkelt eller stort. Det kan feires bare ved å tenne dåpslyset, og ved å la barnet få bestemme middagsmenyen den dagen. Barnet kan også få en gave, - eller en opplevelse.
En annen fin ting kan være å invitere faddere til denne dagen. Mange har jo familie som faddere. Da kan det være fint at barnet får et forhold til at nettopp disse er noe mer en familie – ”De er også faddere for meg! Disse har mine foreldre spesielt valgt til meg. De har sagt ja til å være der for meg når jeg vokser opp!”. Og er det ikke familie som er valgt til faddere, kan det hende de setter pris på å få tips om hva som er ønskelig at de skal gjøre for dåpsbarnet. Mange faddere er usikre på nettopp dette.
La gjerne fadderne få fri fra jul og bursdag om de ikke har spesielle ønsker om det – barnet får ofte så mange gaver de dagene uansett. La heller fadderne komme med en gave eller annen overraskelse på dåpsdagen. Det er alltid godt å bli gjort stas på, enten man er liten eller stor – se at det er mange som bryr seg om en og passer på en! Man kan lage en enkel kake og la hybelkaninene får bli urørt i krokene.
Så kan man snakke med barnet om dåpen og hva foreldre og faddere tenkte om det, og den samtalen forandrer seg jo ettersom barnet vokser. En fin anledning både for barnet, foreldre og faddere til å sette seg ned og være sammen.
Hva kan man bidra med som fadder?
Mange synes det er hyggelig å gjøre en årlig markering av dåpsdagen . En del faddere velger å gi en gave på denne dagen istedenfor på bursdagen. Det kan være en gyllen anledning for fadderen å gi for eksempel en bok med kristent innhold, men det kan også være en fin anledning for å ta med barnet ut i Guds natur og gi det en opplevelse av skaperverket. Husk at gaver ikke nødvendigvis må koste penger.
Bønn for borgerlig inngått ekteskap
Dere har inngått ekteskap ved et annet sted og ønsker nå en kirkelig forbønnshandling? Da kan du finne noen opplysninger her.
Vigsel
Til lykke med beslutningen om ekteskap og visel! Det er mange spørsmål som melder seg. Vi har laget en brosjyre som kan være til hjelp i planleggingsfasen.
Les vår brosjyre her!
Praktisk info
Slik går dere frem:
1. Avtal først dato og klokkeslett med vigselsstedet.
2. Ta så kontakt med ditt lokale menighetskontor for å bestille prest til vigselen .
3. Ta kontakt med folkeregisteret ang. prøving av ekteskapsvilkårene . Det er folkeregisteret som undersøker om paret som vil gifte seg, oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Det vil si at prøvingspapirene må innleveres til folkeregisteret der dere bor, evt. der en av dere bor. De blankettene som må utfylles, finnes her:
Skjema for ekteskap
Når prøvingen er gjennomført, utsteder folkeregisteret et dokument som kalles ”Prøvingsattest”. Denne attesten må innleveres til Kirkestua og helst to uker før vielsen. Vi gjør oppmerksom på at prøvingsattesten er gyldig i fire måneder. For å sikre at attesten er gyldig på bryllupsdagen skal prøvingen skje i løpet av fire måneder før vielsen. Innlevering av papirene til folkeregisteret bør ikke skje for sent, fordi noen steder kan folkeregistrene ha lang behandlingstid. Vielsen kan ikke bli utført uten at prøvingsattesten foreligger.
4. Presten som skal foreta vigselen vil ta kontakt med brudeparet ca. en-to uker i forkant.
Vigselsordning
Vigselen er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. Enkeltelementer ved handlingen, som musikk, opplesning og andre innslag må utformes i samsvar med dette.
Vigselsordningen åpner for at brudeparet selv kan være med på utformingen av ritualet. Ordningen har mange valgmuligheter som brudeparet kan velge mellom. Dere kan laste ned vigselsordningen her. Se også på de ulike bibeltekster som dere kan velge mellom. Her finner du skriftlesninger.
Musikk
Repertoaret til orgelmusikk til inngang og utgang avhenger av hvem som er organist. Spesielle ønsker om inngangs- og utgangsmusikk må taes opp med organisten i god tid på forhånd, dvs. senest 1 måned før vielsen. Også ellers kan det fremføres vokal- eller instrumentalmusikk som egner seg til denne anledningen. Rådfør dere med prest og organist før dere tar eventuelle henvendelser til solist, kor eller musikere. I ordningen står det at salmer og sanger på forhånd må godkjennes av forrettende prest, og det musikalske stoff av organisten. Innlever derfor sangene til soloinnslagene til organist eller prest i god tid.
Lytt til mange av melodiene samt se tekstene på www.orkdalsmenighetene.no.
Samtale før vielsen
I god tid før vigselen henvender brudeparet seg til presten som skal forrette, og avtaler tid og sted for en samtale. I tillegg til en gjennomgang av ritualet og praktiske detaljer, kan det være naturlig å stanse også ved det dypere innhold i det å inngå ekteskap. Det er også anledning til å "øve" i kirken på forhånd.
Program
Brudeparet kan lage et eget program med opptrykk av de salmene som skal synges. Her kan det også stå hva organisten spiller og hvem ellers bidrar med noe. Det er fint når brudeparet har noen som deler ut programmet ved inngangen og ønsker gjestene velkommen. Det er godt mulig at salmebøker kan brukes.
Pynting av kirken
Ønsker dere å pynte i kirken avtaler dere dette med kirkekontorene. Når det gjelder blomster, er erfaringen at det ikke bør pyntes for lenge i forveien. Det finnes noe utstyr i kirkene, men dere må i hovedsak basere dere på å ta med dette selv.
Hvis det er flere vigsler i samme kirka samme dag, blir det svært liten tid til å pynte mellom vielsene. Da bør man heller samsnakke på forhånd og bli enig om felles pynting. Pyntingen ryddes umiddelbart etter vielsen.
Kostnader
Den norske kirke er organisert ut i fra tankegangen om at det enkelte medlem hører til sin lokale kirke, og har rett til å bli betjent av den. Konsekvensen av dette er at det blir forskjell for brudepar som er bosatt innenfor grensene til Selbu menighet, og for medlemmer som bor andre steder. Det er gratis for kirkens medlemmer å gifte seg i den kirken der man bor. Om man ønsker å ha vielsen et annet sted enn der man bor, vil det normalt koste noe. Selbu menighetsråd har vedtatt at også brudepar bosatt andre steder enn i Selbu slipper å betale en avgift. Men i slikt tilfelle gjelder følgende: Dersom du ikke bor i Selbu, og din hjemmemenighet ikke har anledning til å stille med prest, vil det oppstå kostnader i forhold til prest. En av våre prester kan spørres om å forrette vielsen. Det vil i så fall koste ekstra, p.t. kr 2.054,-.
Begravelse
Å miste noen man var nært knyttet til kan være vanskelig. I tillegg til
sorgen er det også mange praktiske spørsmål som må avklares. Ansatte i Selbu menighet og prestene som arbeider her, er tilgjengelige både for samtaler om sorgen og tapet og rent praktiske spørsmål. Ved dødsfall kan de etterlatte henvende seg til et begravelsesbyrå for å få hjelp til alle praktiske spørsmål i en vanskelig tid, men det er fullt mulig for de etterlatte å ta hånd om en eller flere av oppgavene selv. Informasjonen vi gir skal være til hjelp for å få avklart en god del praktiske spørsmål.
Før gravferdsdagen
Kontakte lege, lensmann og kirkeverge
Kontakte lege for å få en legeerklæring (dødsmelding) og en biattest for bruk til bl.a. trygdekontoret
Legeerklæringen leveres til lensmannskontoret/skifteretten på dødsstedet – her skal det også fylles ut et annet skjema med personlige opplysninger til lensmann/skifteretten. Det må her opplyses om alle personlige data for avdøde, om arvinger, evt. formue, etc. Finnes testamente, skal originalen leveres lensmannen. Var avdøde gift, oppgis dato og år for ekteskapsstiftelsen. Lensmannen gir veiledning i skiftespørsmål og utleverer aktuelle skjemaer. Ved lensmannskontoret/skifteretten skal også skjemaet ”Dødsmelding til kirkegårdsyndigheten” fylles.
Kirkevergen kan ringes privat på mobil for å avtale tid for et møte. På møtet bestemmes tidspunkt for begravelsen (senest 8 dager etter dødsfallet), skjemaer fylles ut og praktiske avtaler gjøres. I samråd med kirkevergen finnes det også egnet gravsted.
Båreflytting
Tid for bårehenting avtales med kirkevergen. Menigheten leier ut egen bårebil med sjåfør. En båreandakt kan holdes etter ønske fra de pårørende.
Samtale med prest
Den presten som har tjenesteuke når begravelsen skal skje, tar kontakt med pårørende og avtaler tid og sted for sørgesamtale. Vær oppmerksom på at familien har stor frihet til selv å bestemme stemning og karakter i seremonien. Se på ordningen for begravelser www.kirken.no.
Annonse i avisene
Flere kan være behjelpelig med å lage en dødsannonse og sende den inn til avisa. Kirkestua kan spørres, det lokale trykkeriet eller evt. byrå.
Å se den døde (syning)
Mange pårørende ønsker å se den døde. Dersom den døde er på sykehus/sykehjem, kan syning skje der. Det avtales da direkte med vedkommende institusjon. Syning kan også skje i bårehuset, det avtales da med kirkevergen eller begravelsesbyrået.
Salmevalg
En liste med noen salmer som kan passe i begravelser kan fås fra Kirkestua. Ta gjerne kontakt med prest eller organist for å diskutere salmevalget. Når salmevalg er gjort, meldes det til organisten. Det har vært vanlig å få trykket salmeark, men de pårørende kan også lage egne sangark.
Sang- og musikkinnslag
Hvis man ønsker ekstra sang eller musikk, må pårørende selv gjøre avtale med utøverne. Organisten kan veilede de pårørende. Sang og musikk skal godkjennes av prest og organist. Dersom man ønsker at organist skal bidra, må det gjøres avtaler i god tid.
Pynting i kirken
Dersom familien ikke benytter byrå, men har bedt venner/naboer pynte i kirken, skjer dette etter at båra er satt inn i kirka begravelsesdagen.
På gravferdsdagen
Innbæring
Kisten bør plasseres i kirken minst 2 1/2 time før seremonien starter. Familien bærer selv inn kisten og skaffer nok folk til dette (6 evt. 4 personer). Kirketjener er til stede og bistår.
Vertskap
Det er vanlig at to personer står ved inngangen og deler ut salmeark.
Pålegging av kranser og blomster
Dersom ikke begravelsesbyrå eller blomsterforretning tar seg av dette, bør familien utpeke to personer som får i oppdrag å pynte og legge på kranser. De skal ordne rekkefølgen og vite hvem som vil legge på kranser og bårebuketter. I tvilstilfeller skal de som vil si noe, godkjennes av den som formelt sørger for begravelsen. Det er viktig at de som sier noe, snakker inn i mikrofonen.
Minnegave/kondolanse
Ønsker dere at det skal gis en minnegave i stedet for blomster, kan en urne plasseres ved inngangen til det bruk. Vi legger ut en kondolanseprotokoll ved inngangen, der alle som kommer til kirken, kan skrive sine navn.
Minnesamvær
De pårørende avgjør selv om det skal være minnesamvær etter gravferden og hvilken form dette skal ha. Skal det arrangeres minnesamvær på menighetshuset kontaktes det Borghild Mogård (tlf. 73819183).
Etter gravferdsdagen
Avdøde minnes
Ved første ordinære gudstjeneste i den kirken der gravferden fant sted, minnes avdøde på en enkel måte. De pårørende møter da gjerne i kirken.
På allehelgensdag, første søndag i november, er det skikk å minnes alle som er gravlagt i soknet siden forrige allehelgensdag.
Sorg må bearbeides
Vi har alle vår egen måte å bearbeide sorgen på og vi sørger på ulik måte. Den som føler behov for å snakke med en, kan gjerne henvende seg til en av prestene. De setter av tid til samtaler.
Prestene kan også være behjelpelig med å finne en sorggruppe.
Gravminne
Kirkestua kan være behjelpelig med salg av gravstøtte. Gå inn på Kirkegården. Der vil du finne flere opplysninger.
