Dåp

Dåp

Dåpen er full av symbolikk og har mange forskjellige aspekter. Dåpen er også et sakrament.

Den norske kirke har to sakrament: Dåp og nattverd. Et sakrament er noe annerledes enn de andre tingene vi gjør i kirken og i gudstjenesten, fordi vi handler etter befaling av Jesus. Jesus har sagt at vi skal døpe og fortelle om ham, og han har bedt oss om å dele brødet og vinen til minne om ham. Et sakrament er en hellig handling hvor vi tror at Gud handler med oss. I sakramentet får vi lov til å tro at det skjer noe mer enn det øyet kan se.
 
Jesus sier at vi må bli som små barn for å kunne komme inn i Guds rike. Når vi blir eldre kan vi begynne å sette spørsmålstegn ved troen, men barnet har evnen til å akseptere. Det har lettere for å tro på det umulige, noe som kan være et kjennetegn på tro. Det er mange ting vi aldri kan forstå, og derfor kan vi bare forholde oss til tro og håp.
 
Påmelding til dåp
Om du ønsker døpe barnet i Selbu menighet:
Ta kontakt med menighetskontoret (Kirkestua) for å avtale tidspunkt for dåp. I gudstjenestelista kan du finne ut hvilken søndag som passer deg best.
 
Sett av torsdagen (kl. 18.00 på Kirkestua) før dåpen. Denne dagen har vi felles samlinger for foreldre til dåpsbarna som skal døpes søndagen.

Om du ønsker å døpe barnet et annet sted enn i Selbu menighet:
Avklar først tidspunkt for dåp med det stedet der du ønsker å ha dåpen. Hvis du vil finne ut adressen til menigheten der dåpen skal skje kan du bruke søkefeltet på forsiden til www.kirken.no.
Ta så kontakt med menighetskontoret i Selbu (Kirkestua) eller fyll ut skjema for dåp. Påmeldingsskjemaet kan sendes pr. post, fax eller e-post, så lenge det følger med en kopi av fødselsattesten (som du har fått fra folkeregisteret). Vi vil sørge for å sende papirene dit dåpen skal skje.
Kirkestua vil ta kontakt med deg for å avtale tid og sted for dåpssamtale.
 
Å velge faddere
Det sies at dåpsbarnet skal ha minst 2 maks 6 faddere. Mange har tradisjon for å velge barnets onkler og tanter eller annen familie. Dette kan absolutt være en god idé. De kan da være med å fortelle barnet om barnets røtter og historie. Det kan også være fint å velge venner som foreldrene ønsker at barnet kan ha kontakt med resten av livet. Familie er jo der uansett, så det å velge faddere blant venner kan man se på som en mulighet til å utvide kretsen av spesielle personer for barnet.
 
Hvem kan være fadder?
Fadderen må være over 15 år, tilhøre Den norske kirke eller annet kristent trossamfunn som ikke forkaster barnedåp.
 
Gudmor/gudfar
En gudmor/gudfar er den av fadderne som eventuelt bærer barnet til dåpen. Mange opplever det som en ærefull og sterk opplevelse å få bære barnet til dåpen. Det er valgfritt om man ønsker å ha en gudmor/gudfar. Foreldrene kan også selv bære barnet til dåpen.
 
Fadderoppgaven
Faddere lover å være med å være tilstede for barnet når det vokser opp. Være med å be for barnet, fortelle og snakke med det om Gud og legge til rette for at barnet kan komme til nattverd og høre om Gud. På denne måten er faddere med å utgjøre en ressurs for barnet. Faddere er derimot ikke pålagt noe ansvar dersom det skulle skje foreldrene til dåpsbarnet noe.
 
Ulike forventninger til fadderrollen
Det varierer hvor mye faddere velger å engasjere seg. Noen faddere bor dessuten et stykke unna fadderbarnet sitt. Det er kanskje derfor en god idé at foreldre og faddere snakker sammen om hvilke forventninger man har til oppgaven. Les mer om det å være fadder her.
 
Dåpsvannet symboliserer blant annet fostervannet. Det er i dåpen at den nye fødsel skjer. Vi blir født inn i himmelriket og blir medlemmer at den troende menighet og borgere av himmelriket. Dåpsvannet symboliserer også syndefloden og dødehavet som Moses og Israelsfolket gikk gjennom. Vi blir berget gjennom dette så samme måte som Moses og Israelsfolket ble det gjennom Rødehavet da de flyktet fra Farao og egypterne. Og fortellingen om Noah i arken som ble berget og Gud som skapte en ny og ren verden og alt ondt ble fjernet kan også brukes som bilde på dåpen. Vannet er også et bilde på døden. Jesus overvandt døden etter tre dager i dødsriket, og den seier blir oss tildel gjennom dåpen.
 
Korstegnet blir tegnet over den som skal døpes. Dette for å vise hvem man hører til. Og hvem som beskytter. Tilhørighet er viktig. Og i det gamle Roma ble alle soldater tegnet med keiserens tegn før de gikk ut i krigen slik at de skulle vise hvem de kjempet for.
 
Vi døper i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Og vi øser med vannet 3 ganger. Dette henspeiler på Jesus som var død i 3 dager. Vi dør hans død i dåpen og hans død blir vår, så oppstår vi til et nytt liv hvor synden er fjernet for Guds øyne. Vi går ned i døden og opp til livet – det evige livet.
Dåpskjolen er ofte hvit. Hvitfargen symboliserer renhet. Den er lang - et symbol på at vi kan vokse i troen (jfr. hvite konfirmantkapper og prestekjolen).
 
Dåpsluen symboliserer "troens hjelm" – et symbol for at barnet er beskyttet av Gud.
Dåpslyset – Vi deler ut et dåpslys under dåpen. Dåpslyset blir tent av det store Kristuslyset i kirken. Lys symboliserer Guds nærvær. Jesus sa om seg selv at han er verdens lys. Han sa også at han er med oss alle dager inntil verdens ende. Dåpslyset som barnet ditt får, er et symbol på at dette også gjelder for ditt barn. Jesus vil være lys i våre liv alltid. Han er med og lyser opp der hvor vi er. Dåpslyset kan brenne på gavebordet på dåpsdagen, men det kan også få plass på matbordet på en årlig markering av dåpsdagen. Hvis lyset blir utbrent kan man lage et selv, eller kjøpe et for en billig penge via for eksempel
Markering av dåpsdagen
Årlig markering av dåpsdagen kan være en hyggelig tradisjon å ha. Dåpsdagen kan feires enkelt eller stort. Det kan feires bare ved å tenne dåpslyset, og ved å la barnet få bestemme middagsmenyen den dagen. Barnet kan også få en gave, - eller en opplevelse.
En annen fin ting kan være å invitere faddere til denne dagen. Mange har jo familie som faddere. Da kan det være fint at barnet får et forhold til at nettopp disse er noe mer en familie – ”De er også faddere for meg! Disse har mine foreldre spesielt valgt til meg. De har sagt ja til å være der for meg når jeg vokser opp!”. Og er det ikke familie som er valgt til faddere, kan det hende de setter pris på å få tips om hva som er ønskelig at de skal gjøre for dåpsbarnet. Mange faddere er usikre på nettopp dette. 
La gjerne fadderne få fri fra jul og bursdag om de ikke har spesielle ønsker om det – barnet får ofte så mange gaver de dagene uansett. La heller fadderne komme med en gave eller annen overraskelse på dåpsdagen. Det er alltid godt å bli gjort stas på, enten man er liten eller stor – se at det er mange som bryr seg om en og passer på en! Man kan lage en enkel kake og la hybelkaninene får bli urørt i krokene. 
Så kan man snakke med barnet om dåpen og hva foreldre og faddere tenkte om det, og den samtalen forandrer seg jo ettersom barnet vokser. En fin anledning både for barnet, foreldre og faddere til å sette seg ned og være sammen.
 
Hva kan man bidra med som fadder?
Mange synes det er hyggelig å gjøre en årlig markering av dåpsdagen . En del faddere velger å gi en gave på denne dagen istedenfor på bursdagen. Det kan være en gyllen anledning for fadderen å gi for eksempel en bok med kristent innhold, men det kan også være en fin anledning for å ta med barnet ut i Guds natur og gi det en opplevelse av skaperverket. Husk at gaver ikke nødvendigvis må koste penger.